Praktisk informasjon for beboere i Husebygrenda borettslag Versjon 18.10.17 Denne informasjonen til andelseiere og beboere i Husebygrenda Borettslag kommer i tillegg til borettslagets styringsdokumenter (vedtekter og husordensregler) og bestemmelser om bygningsmessige arbeider, endringer og tiltak på boligen. Innhold 1 Innledning Husebygrendas historie Tomtekjøp og forarbeid Innflytting Dugnadsånd Barnehagen Jubileumsbok Borettslagets fellesarealer Naturområdet bak barnehagen 2 Kontaktinfo for forsikringsspørsmål, skader m.m. Varsling ved skade Øvrige spørsmål om forsikring Varsling ved tilstopping i avløp Varsling ved problemer med Internett og TV RiksTV Regnskapsfører 3 Vedlikeholdsplan for Husebygrenda 4 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Brannforebygging Brannvern Sikkerhet på lekeplasser 5 Avfallshåndtering, kildesortering og dugnader Kildesortering Dugnader Hageavfall Levering av epler 6 Felles arrangementer i Husebygrenda (Grendaåret) 7 Bredbånd og TV 8 Støyskjerm 9 Husebygrenda barnehage 10 Leie av grendehuset 11 Parkering 12 Lån av tilhenger 13 Kontakt med styret og felles e-post til beboere
1 InnledningHusebygrendas historieIdeen om Husebygrenda ble unnfanget i Kirkenes under annen verdenskrig. Om lag 1300 lærere fra Sør-Norge nektet å melde seg inn i det nazistiske Norges Lærersamband i 1942. Som følge av dette ble rundt 650 lærere sendt til Nord-Norge på straffarbeid for okkupasjonsmakten. Tanker om et samlet og «ideelt» bomiljø, inspirert av datidens hageby-ideal og med kollektive løsninger, ble drøftet under oppholdet i nord. Det ble arbeidet i det stille med planene så lenge krigen varte. Tomtekjøp og forarbeidEtter krigen ble det funnet en passende tomt. Denne tilhørte Forsvaret, som hadde kjøpt tomten til øvelsesformål i 1918 fra Nordre Huseby gård. Forsvaret gikk med på å selge tomten, og arkitekt Helge Hoel ble engasjert til å lage en bebyggelsesplan. I forbindelse med anbudsrunden ble det gjort avtale om tilknytning til OBOS. Samarbeidet med OBOS varte til 1988. Etter det har Husebygrenda vært et frittstående borettslag. For å få nok egenkapital til å oppføre boligene, betalte hver andelseier et innskudd som sin del av egenkapitalen. Resten av byggesummen ble lånt i Den Norske Stats Husbank. Innskuddene for rekkehusene var på kr 16 700 og for tomannsboligene kr 13 900. Underveis ble det lansert mange ideer om utformingen av Grenda. Blant disse var både felles vaskeri, tennisbane og felles hybelhus for hushjelper. Disse ideene så av flere grunner aldri dagens lys, men resultatet ble uansett et boområde med mange gode kvaliteter. InnflyttingI 1948 flyttet de første andelseierne inn. Noen kom fra brakker og noen fra leiligheter som de hadde delt med andre. Alle hadde det til felles at de kom til noe bedre enn det de hadde, så det var en glad og lykkelig flokk som bosatte seg i Grenda. «Founding father» og drivkraft i den første fasen var skolemannen Håkon Sommerseth. De fleste som kjøpte seg inn, hadde også tilknytning til skole og høyere utdanning, men også forskning, presse/media og andre frie yrker var godt representert. 15 boliger gikk til ansatte i Forsvaret, noe staten satte som betingelse i forbindelse med salget. De husene som først ble oppført, var rekkehus. Tomannsboligene kom noe senere. DugnadsåndDa innflyttingen skjedde, var Husebygrenda en eneste stor leirhaug etter grave- og byggearbeidene. Matjord var blitt skaffet og skyflet sammen i store hauger på passende steder. Arbeidet med å gjøre Husebygrenda grønn og fruktbar ble et felles prosjekt. Beboerne ble delt inn i arbeidslag, A-laget (nærmest Sørkedalsveien), B-laget og C-laget. Hvert arbeidslag sto for planering, drenering og spredning av matjord. I løpet av få år var Husebygrenda grønn, og det ble skapt en samhørighet som fortsatt står sterkt. Dugnadsånden er videreført blant annet gjennom vår- og høstdugnader. Vei- og stedsnavn i HusebygrendaEn av veiene i Husebygrenda, Skjerstadveien, ble oppkalt etter skipet som fraktet lærere nordover under krigen. Lærer Holes vei ble oppkalt etter en lærer som døde i en arbeidsulykke under lærernes fangenskap i Kirkenes. Den lille gangveien mot Holmen stasjon, mellom det kommunale friområdet nord for Husebygrenda og Øvre Smestadvei, ble sent på 1950-tallet oppkalt etter en Grenda-boer. Den fikk navnet Bruuns vei. Den korte, bratte bakken mellom barnehagen og tomannsboligene ut mot Sørkedalsveien kalles Konglebakken. Den mest brukte akebakken ligger imidlertid utenfor selve Grenda. Den er en del av Turvei A3, som løper langs hele nordsiden av Husebygrenda og går fra Frognerparken til Bogstad. Bakken kalles Hestestien – eller bare «Hester’n». Navnet kommer av at det på 1950-tallet kom ryttere på søndagstur fra ridehuset på Skøyen, og det dannet seg etter hvert en sti der. Turvei A3 ble anlagt senere. Samlingsstedet midt i Husebygrenda ble døpt Mimrehaugen (eller «Mimmer’n»), fordi dette etter planen skulle bli et bra sted å sitte og «mimre» for første generasjons Grenda-boere, når de etter hvert ble gamle nok. Fellesområdet nedenfor Husebygrenda barnehage kalles Pinnejordet. Området brukes blant annet til sankthansfeiring. BarnehagenVed innflyttingen omkring 1950 var det mange barn i Husebygrenda, gjerne to-tre barn i hver husstand. I samarbeid med Husmødrenes Barnehager tok en arbeidsgruppe initiativ til å få etablert en barnehage. En arbeidsbrakke som sto på Mimrehaugen ble på dugnad flyttet opp i skogkanten, helt øverst i Grenda. De første årene var det så mange barn at det måtte kjøres to skift. Det var en klausul på at et visst antall barn utenfra også skulle ha plass. Dermed var det ikke plass til alle Grenda-barna. For de minste barna ble det opparbeidet en park noe lenger opp i skogen, øverst i Hestestien. Om vinteren ble Konglebakken brukt som hoppbakke. Hver høst arrangerte Grendas pianolærer, fru Nordseth, konsert i barnehagen med sine elever. Siden de som først flyttet inn i Husebygrenda var nokså jevngamle, var også deres barn relativt jevngamle. Etter hvert som disse barna vokste opp, ble tilskuddet av små barn i Husebygrenda lite. I mange år var det derfor stort sett barn bosatt utenfor Husebygrenda som gikk i barnehagen. De senere årene har det kommet mange barnefamilier til Husebygrenda, slik at de fleste barna i barnehagen i dag bor i Grenda. I 1980 ble avtalen med Husmødrenes Barnehager sagt opp. Barnehagen blir nå drevet som privat, foreldredrevet barnehage, med egne vedtekter og rutiner. JubileumsbokTil Husebygrendas 50-årsjubileum i 1998 redigerte beboerne Marta Norheim og Per G. Norseng en jubileumsbok, Husebygrenda 50 år. Drøm, virkelighet – og myter. Mer om Grendas historie og utvikling finnes der. Boka kan leses på Nasjonalbibliotekets nettside Bokhylla.no, her. Borettslagets fellesarealer Husebygrenda har flere fellesarealer som alle beboere kan benytte. Fellesarealene er Pinnejordet nedenfor barnehagen, Mimrehaugen og området nedenfor Mimrehaugen mot nærmeste husrekke, samt andre felt som ikke tilhører rådighetsområdet rundt et enkelt hus/en rekke. Frukttrær på fellesarealer kan høstes av alle beboere. Fellesarealene vedlikeholdes ved hjelp av dugnader. Det forventes at beboerne deltar etter evne i dugnader som styret innkaller til. Vedlikehold av fellesarealene skjer i hovedsak på vår- og høstdugnadene. For øvrig er den enkelte beboer ansvarlig for å rydde etter egen bruk av fellesarealer. Barnehagen er Husebygrendas eiendom. Barnehagen skal også fungere som grendehus. Alle beboere har anledning til å leie lokalet til egne arrangementer, se informasjon under kapitlet Grendehus Naturområdet bak barnehagenSkogen bak barnehagen er Nordre Huseby Boligselskaps eiendom, men er regulert til naturområde i den kommunale reguleringsplanen (2017) og kan benyttes av Grendas beboere.
I reguleringsplanen står skogen omtalt slik: «Området skal ivaretas som naturområde med variert skogsvegetasjon, uten annen tilrettelegging enn vedlikehold av toppdekke på eksisterende stier. Fjerning av død ved og hogst er ikke tillatt. Syke eller døde trær kan fjernes om de utgjør en sikkerhetsrisiko. Vegetasjonsskjøtsel for å holde stiene åpne er tillatt.» 2 Kontaktinfo for forsikringsspørsmål, skader m.m.Varsling ved skadeSe kapittel "Forsikring" i venstremenyen Varsling ved tilstopping i avløpVed tilstopping i avløp, kontakt: TT-Teknikk AS
Varsling ved problemer med Internett og TVLynet Internett: http://lynet.no/support Kundeservice 21 99 33 66 Oppgi kunde Husebygrenda Borettslag RiksTVRiksTV kundeservice: Tlf. 21 02 27 13 Mobil: 476 02 050 E-post: post@rikstv.no Oppgi kunde Husebygrenda Borettslag RegnskapsførerTil å føre regnskapet har Husebygrenda en profesjonell regnskapsfører. Husebygrendas regnskapsfører er: AS Regnskapskontoret, Postboks 152, 2026 SKJETTEN Telefon: 63 84 96 00 Kontaktperson: Lene M. J. Bråthen, autorisert regnskapsfører E-post: braathen@regnskapskontoret.com Tlf. 63 84 96 06
3 Vedlikeholdsplan for HusebygrendaHusebygrenda etablerte i 2015-2016 en rullerende plan for ytre vedlikehold. Planen er basert på tidligere rekkefølge for maling av husene og en rotasjonstid på ca. 10 år. Justeringer av hvilke hus som står for tur vil bli vurdert fra år til år, i hovedsak basert på husenes tilstand og tilgjengelig håndverkerkapasitet. Prioritering basert på andre kriterier som praktisk gjennomføring og økonomi kan også være aktuelt. Tabellen under viser foreløpig vedlikeholdsplan for bygningsmassen fra 2017 til 2026. (HBG = Husebygrenda, LHV = Lærer Holes vei, SKV = Skjerstadveien, SØ = Sørkedalsveien)
Det planlagte, rullerende vedlikeholdet vil generelt bestå i følgende:
Annet vedlikeholdsbehov som meldes inn av beboere eller på andre måter kommer styret til kjenne, og som anses tilstrekkelig prekært, vil bli forsøkt utbedret innen rimelig tid. I utgangspunktet vil dette bli lagt inn i påfølgende sesongs detaljplaner, men er det alvorlig forhold vil styret søke å få satt i gang utbedring tidligere. 4 Helse, miljø og sikkerhet (HMS)Alle boligselskaper er pålagt å ha et system for internkontroll og helse, miljø og sikkerhet (HMS). Styret er ansvarlig for å sikre en tilfredsstillende internkontroll, herunder å bidra til forebygging av ulykker. Områder som omfattes av forskriften og er relevante for Husebygrenda, er bl.a. brann, elektrisitet og lekeplasser med utstyr. Borettslaget har ansvar for sikkerheten i fellesarealer. For Husebygrendas del gjelder dette barnehagen/grendehuset og to lekeplasser. Andelseierne har selv ansvar for å sikre boligene og garasjene mot brann. Borettslaget plikter å informere andelseierne om deres ansvar. Nedenfor følger informasjon om andelseiernes ansvar. BrannforebyggingOffentlig kontroll av elektriske anlegg (elsjekk) i Oslo foretas ca. hvert 20. år. Siste kontroll av elektriske anlegg i Husebygrenda ble gjort i 2005-2006. Neste offentlige kontroll forventes ca. i 2025. I tillegg arrangerer borettslaget privat kontroll av elektriske anlegg. Denne kontrollen legges midt i perioden mellom hver offentlig kontroll og bekostes av borettslaget. Eventuelle avvik som blir funnet under elkontroll skal utbedres av andelseieren selv og for egen regning. I henhold til Grendas forsikringsavtale skal påviste avvik ved elektriske anlegg rettes umiddelbart. Siste private kontroll ble gjennomført høsten 2016. Borettslaget har ansvar for montering av røykvarsler og manuelt håndslokkeutstyr i hver boenhet. Borettslaget har utstyrt hver bolig med håndslukkerapparat og røykvarsler(e) og står for kontroll/utskifting av utstyret, som er Husebygrendas eiendom. Borettslaget står hver høst for utdeling av nye batterier til røykvarslere som er innkjøpt av Grenda. Beboerne skaffer selv batteri til eventuelle tilleggsvarslere. Selv om borettslaget har ansvaret for montering av røykvarslere og manuelt håndslokkingsutstyr, har beboerne selv ansvar for å kontrollere at slokkeutstyret og røykvarslerne fungerer. Beboerne har også selv ansvar for å påse at seriekoblinger mellom hus (i rekkehus) og etasjer (i tomannsboliger) fungerer. BrannvernBrannvern handler om å forebygge og begrense brann. Å forebygge brann vil si å finne og fjerne brannkilder før brann oppstår. Å begrense brann vil si å treffe tiltak for at konsekvensene blir minst mulig dersom brann likevel oppstår. Andelseierne er selv ansvarlige for å sørge for rømningsmulighet fra boligen ved brann. Styret anbefaler at andelseiere sørger for å ha branntau i boligenes andre etage. NB! I Husebygrenda angår brannforebygging også naboer i rekkehus og tomannsboliger. Norsk brannvernforening gir gode råd på nettsidene: http://www.brannvernforeningen.no/Brannvern-i-hjem-og-fritid Se også Direktoratet for sikkerhet og beredskaps (DSBs) nettsider: https://www.dsb.no/ Sikkerhet på lekeplasserHusebygrenda har to lekeplasser, én på Mimrehaugen og én i tilknytning til barnehagen. Borettslaget er ansvarlig for at lekeapparatene på Grendas lekeplasser er i forsvarlig stand. Foreldre og foresatte er selv ansvarlige for barns sikkerhet på lekeplassene. Utenfor barnehagens åpningstider gjelder dette også for barnehagens lekeplass. Husebygrenda har inngått avtale om årlig ekstern kontroll av begge lekeplassene. Borettslaget har ansvar for å følge opp avviksmeldinger fra disse kontrollene. Den praktiske oppfølgingen av avviksmeldinger som gjelder barnehagens lekeplass er delegert til barnehagestyret. 5 Avfallshåndtering, kildesortering og dugnaderFor sameier og næringsdrivende er regelen at ulåste avfallsbeholdere/søppelkasser skal stå 5 meter fra brennbar vegg. For privatpersoner finnes det ikke absolutte regler. Ifølge brannvesenet kan uforstand likevel føre til en avkortning i forsikringsoppgjøret. Retningslinjene for private søppeldunker er at de skal stå minst 2,5 meter ut fra brennbar vegg. Plassering av avfallsbeholdere er som regel gjort av kommunens renovasjonsetat. I særlige tilfeller avgjøres plassering av styret. Beholderne skal stå lett tilgjengelig for tømming. KildesorteringI Husebygrenda kildesorteres avfall i samsvar med Oslo kommunes bestemmelser. Papirkonteinere er satt ut av kommunen rundt om i Grenda. Konteinere for glass og metallavfall står ved krysset Arnebråtveien/Jensmessveien og på bensinstasjonen på Smestad, der spesialavfall kan leveres. Konteinere for brukte klær/tekstiler står i Morgedalsveien ved Njårdhallen. Oslo kommune har detaljert informasjon: https://www.oslo.kommune.no/avfall-og-gjenvinning/ Større enheter avfall leveres på Smestad gjenbruksstasjon, Ullernchausséen 26: https://www.oslo.kommune.no/avfall-og-gjenvinning/gjenbruksstasjoner/smestad-gjenbruksstasjon/ DugnaderHver vår og høst er det dugnad i Grenda. Som regel holdes dugnaden en søndag før 17. mai og en søndag i oktober-november. Styret innkaller skriftlig/på e-post. På dugnaden ryddes fellesarealer og det utføres spesielle oppgaver etter anmodning fra styret. Vedlikeholdet av fellesarealene er avhengig av at beboere som er i stand til det, deltar på dugnadene. Det er tradisjon for godt oppmøte på begge dugnadene. Deltakelse på dugnadene er en fin måte å bli kjent med andre Grenda-boere på. Konteinere og tilhenger Det har tidligere vært satt ut konteinere på egnede steder i Husebygrenda. Dette er en ordning som nå er opphørt, ettersom det er kort vei til Smestad gjenbrukstasjon. Beboere kan benytte Grendas tilhenger for å kjøre bort avfall ved behov. (Les mer i Praktisk informasjon, avsnitt 5.) Umiddelbart før dugnader kan hageavfall legges på anviste plasser i Grenda. Dette gjelder kun innenfor to 14-dagers perioder hvert år, vanligvis tidlig i mai og sent i oktober. Avfallet blir hentet rett etter dugnadene. Som hageavfall regnes greiner, busker, løv og annet mindre avfall. Plastsekker tømmes på oppsamlingsplassen og tas med hjem. Utenom dugnadsperiodene er det beboernes ansvar å frakte hageavfall til kommunalt mottak. Hageavfall bør ikke bli liggende, fordi råtnende materiale tiltrekker rotter og brunsnegler til hagen. Av samme grunn anbefales ikke åpen kompost. Spesielt advares det mot å la nedfallsfrukt og matrester ligge i hagen. Nedfallsfrukt kastes i små mengder som matavfall, i større mengder som hageavfall. Hageavfall fraktes til gjenbruksstasjon. Grendas tilhenger kan brukes til frakt. Nærmeste mottak er Smestad gjenbruksstasjon, Ullernchausseen 26. Levering av eplerDersom du har mer epler enn du kan spise og/eller vil plukke, kan de for eksempel leveres til
6 Felles arrangementer i Husebygrenda (Grendaåret)
|
Beboerboka >
