Beboerboka‎ > ‎

1.1 Litt om Husebygrenda

Forord

Denne beboerboken er utarbeidet for at du skal ha oversikt over rettigheter og plikter du har som beboer i Husebygrenda. Boken er en oppdatert og revidert versjon av første versjon, som ble utarbeidet i 1995. Mange opprinnelige formuleringer er bevart. I tillegg er det lagt inn nyere tillegg og presiseringer.

Vedtekter og husordensregler for Husebygrenda, sammen med lov om borettslag sier det viktigste om de bestemmelser som gjelder. Styret vil presisere at del 3 i denne beboerboken (Ytre og indre vedlikehold, Fasadeendringer/tilbygg/andre endringer og Garasjer) også inngår i husordensreglene. I tillegg har vi tatt med informasjon som vi tror kan være hyggelig og nyttig om andre forhold og begivenheter i Grenda.

Historien

Ideen om Husebygrenda ble unnfanget i Kirkenes under krigen. En stor del av den norske lærerstanden ble en periode internert der av tyskerne. Ideen om et samlet bomiljø med en del kollektive løsninger ble unnfanget under oppholdet. Så lenge krigen varte, ble det arbeidet i det stille med planene.

Da freden kom, ble det ble funnet og kjøpt tomt av Forsvaret og engasjert arkitekt til å lage en bebyggelsesplan. Husebygrendas arkitekt var Helge Hoel. Først i forbindelse med anbudsrunden ble det gjort avtale om tilknytning til OBOS. Samarbeidet med OBOS varte til 1988. Etter det har Husebygrenda vært et frittstående borettslag.

Det ble lansert mange spennende ideer om utformingen av grenda. Flere av ideene så aldri dagens lys, men resultatet ble like fullt et boområde med mange gode kvaliteter.

I 1948 flyttet de første beboerne inn. Noen kom fra brakker og noen fra leiligheter som de delte med andre. Alle hadde det til felles at de kom til noe bedre enn det de hadde, så det var en glad og lykkelig flokk som satte bo her.

Da innflyttingen skjedde, var Husebygrenda en eneste leirhaug. Matjord var skyflet sammen i store hauger på passende steder. Arbeidet med å gjøre Husebygrenda grønn og fruktbar ble et felles prosjekt. Beboerne ble delt inn i arbeidslag, A-laget, B-laget og C-laget. Hvert arbeidslag sto for planering, drenering og spredning av matjord. I løpet av få år var grenda grønn. Og det ble skapt en samhørighet som vi føler at vi fremdeles har. Dugnadsånden er videreført blant annet i grendas vår- og høstdugnader.

I forbindelse med Husebygrendas 50 års-jubileum ble det utarbeidet en jubileumsbok. Her kan du finne mer om Grendas historie. Om du ikke har boken, eller ønsker flere eksemplarer, kan den kjøpes ved henvendelse til styret. Det er også verd å nevne at det i anledning dette jubileet ble arrangert en utstilling over Husebygrenda i Norsk Arkitekturmuseum.

Comments