Beboerboka‎ > ‎

2.3 Andel og borett, overdragelse, fremleie

Andel og borett

Husebygrenda Borettslag har 97 andeler, hver på kr. 100. For å få nok egenkapital til å oppføre boligene, betalte hver opprinnelige andelshaver inn et innskudd som sin del av egenkapitalen. Resten av byggesummen ble lånt i Den Norske Stats Husbank.

Borettslaget har to typer boliger, 53 rekkehusleiligheter og 44 leiligheter i tomannsboliger. Innskuddene for rekkehusene var på kr 16.700 og for tomannsboligene kr 13.900.

Som bevis på at man eier en andel i borettslaget er det utstedt et Andelsbevis, og som bevis på betalt innskudd er det utstedt et Borettsbevis. Andelsbeviset og Borettsbeviset er stilet til den opprinnelige andelseier og kan siden være overført til nye andelseiere. For at en overføring av andel og borett skal være gyldig må både Andelsbevis og Borettsbevis transporteres til ny eier. Ved overdragelse av leilighet utføres dette av borettslaget.

Den enkelte andelseier oppbevarer Andelsbeviset, Borettsbeviset oppbevares av borettslaget. Dersom et Andelsbevis eller Borettsbevis kommer bort må det gjennomføres en mortifikasjonsprosedyre før nytt dokument kan utstedes.

Overdragelser

Vår andel og borett i borettslaget kan overdras eller selges til andre. I praksis vil dette være svært likt vanlig salg av bolig.

Hvem kan vi selge til?

Vi kan selv velge til hvem vi ønsker å selge vår andel og borett. Men det stilles visse betingelser som en ny andelseier må tilfredsstille. Dette er tatt med i borettslagets vedtekter, se §§ 3, 4 og 5 og er også regulert i Lov om borettslag. Styret i borettslaget må godkjenne en kjøper før denne kan bli ny eier av andelen og boretten. Av betingelsene for å kunne bli andelseier kan nevnes:

  • Bare virkelige personer kan bli andelseiere, dvs. vi kan ikke selge til et firma, en organisasjon eller lignende
  • Ingen kan eie mer enn en andel
  • Ingen kan eie en andel sammen med en annen person uten at de er gift, samboende eller har arvet andelen sammen med en annen.

Det finnes også andre grunner til at styret kan nekte å godkjenne en ny andelseier, dette er beskrevet i vedtektene.

Framgangsmåte ved salg

Selv om det ikke er påbudt, anbefaler styret likevel at den som ønsker å selge sin andel benytter en autorisert eiendomsmegler eller advokat. Det vil sikre av handelen foregår på korrekt vis og at både kjøpers og selgers interesser ivaretas.

Den som selger sin andel må søke styret skriftlig om godkjennelse av ny andelseier. Søknaden må inneholde fullstendig navn, adresse, fødselsdato og personnummer til ny andelseier. Dersom andelen selges til to personer må det bekreftes at de er gift/samboende slik at de oppfyller betingelsene i vedtektene. Det må også opplyses om når overdragelsen skal finne sted og den nye adressen til den gamle andelseieren.

Når styret har godkjent ny andelseier blir selger skriftlig informert om det. Da skal andelsbeviset og borettsbeviset transporteres, dvs. dokumentene skal overføres til de nye andelseierne. Dette skjer ved at selgeren påfører andelsbeviset og borettsbeviset at andelen og boretten er overført til ny eier. Deretter påfører borettslaget at overførselen er godkjent. Selve påskriften foregår ofte på kontoret til eiendomsmegleren/advokaten eller hos regnskapsføreren for borettslaget.

Det er viktig at selger og kjøper blir enige om hvem som betaler husleien til/fra dato. Dersom det gjenstår ubetalt husleie når andelen blir solgt, er det den nye andelseier som er ansvarlig for at den blir betalt. Dersom dette ikke er avtalt på forhånd kan det lett oppstå uenighet mellom selger og kjøper. Selgeren har plikt til å informere kjøper om alle heftelser ved leiligheten, dette gjelder både utestående husleie og om innskuddsdokumentene er stilt som pant for eventuelle lån.

Framleie

§6 i vedtektene omhandler framleie. Det gis adgang for en borettshaver å framleie sin bolig. Borettshaver må imidlertid søke styret som gir skriftlig svar. Tillatelse kan gis for inntil to år. Er det ønske om ytterligere framleie må det søkes på nytt.

Det kan være to grunner til å nekte framleie. Det ene er at styret ikke kan godkjenne vedkommende framleietaker og det andre er at styret ikke kan godkjenne at borettshaver framleier i det hele tatt. I det siste tilfelle kan dette skyldes at styret mener at borettshaveren ikke noen gang har tenkt å benytte boligen til seg selv, men kun bruke den som en inntektskilde.

Comments