Beboerboka‎ > ‎

4.1 Rådighetsområde

Hver enkelt bolig har et rådighetsområde. Rådighetsområde er det området som den enkelte borettshaver disponerer i tilknytning til sin bolig.

For midthus i rekke strekker rådighetsområdet seg fra tverrveggene på huset og ut til nærmeste vei, fellesareal eller til grensen for borettslagets eiendom. Som kompensasjon for midthusenes mindre rådighetsområde har midthusene anledning til å plante frukttrær helt opp mot grensen til endehus.

Området for endeveggen av endehus strekker seg til en linje som deler området mellom to endehus likt og ut til nærmeste vei, fellesareal eller til grensen for borettslagets eiendom.

For tomannsboligene er ikke avgrensningen like enkel. I husordensreglene står det at rådighetsområdet skal deles mest mulig rettferdig mellom borettshaverne. I en vedtektsendring i 1994 ble det fastslått at individuelle avtaler som er gjort mellom borettshaverne i en tomannsbolig som forskyver den opprinnelige grenseoppgangen, bortfaller ved overdragelse.

For informasjon og bestemmelser vedrørende oppsetting av utegulv (platting): se 3.2 Fasadeendringer, tilbygg

Konflikter vedrørende rådighetsområde avgjøres av styret.

Rådighetsområdet medfører rettigheter, plikter og begrensninger.

Rettigheter

Borettshaverne har en enerett til å oppholde seg på eget rådighetsområde. De har rett til å plante trær og utnytte området som prydhage, og ellers forme området som de vil.

Plikter

Borettshaverne plikter å vedlikeholde rådighetsområdet i samsvar med vedtekter, husordensregler og de normer som har utviklet seg i Grenda.

Begrensninger

Borettshaver må tillate begrenset ferdsel over eget rådighetsområde (beboere i endehus må la beboer i midthus gå rundt deres hus, for eksempel i forbindelse med hagearbeid). Dette må ses på som en praktisk foranstaltning og det er en selvsagt forutsetning at man skal ta hensyn til hverandre.

Hvis det av overordnede grunner er nødvendig å disponere noe av en borettshavers rådighetsområde til andre formål kan styret gjøre dette uten at borettshaver skal ha kompensasjon.

Eksempler:

  • Sette opp garasjer
  • Sette opp en transformatorkiosk
  • Utvide veibredden
  • Opparbeidelse og vedlikehold av gangstier

Det kan ikke settes opp permanente bygningsmessige konstruksjoner uten tillatelse fra styret , slik som hageskur, dukkehus eller tilsvarende.
Man skal og en kan ikke la trær eller andre vekster gro til sjenanse for naboer eller for fri og trygg ferdsel på vei.

Det skal ikke være gjerder i Husebygrenda. Avgrensning mot vei kan gjøres med hekk.

Innenfor vide rammer må en tilpasse seg en helhetsvirkning.

Fellesskapet er noe av idégrunnlaget for opprettelsen av Husebygrenda. Vi har alle retter og plikter i forhold til Husebygrenda som helhet. En kan derfor ikke ta seg til rette som man vil, verken innenfor eller utenfor eget rådighetsområde. Spør og forhør deg med naboer og styret hvis du er i tvil. Ved eventuell felling av trær er det ekstra viktig å gå varsomt frem.

Bestemmelsene for rådighetsområde ble vedtatt på Generalforsamling 19. juni 1953. Vedlagt vil du her finne hele vedtaket:

§ 6.
Bruk, beplantning og vedlikehold av rådighetsområder og friarealer.

  1. Avgrensing av rådighetsområder
    Området ut til nærmeste vei, utfartsløype, friareal, nabohus eller tilsvarende grense er rådighetsområde for husets (rekkens) beboere. Borettshaverne plikter å vedlikeholde plener, hekker, busker og trær som er anskaffet i fellesskap i henhold til samlet beplantningsplan. Rådighetsområdet kan for øvrig utnyttes som prydhage. Beplantning eller annet som bryter helhetsvirkningen eller generer nabo (for eksempel fratar utsikt) er ikke tillatt.

Yttergrense mot vei, friareal eller tilsvarende avstand avgrenses i tilfelle i h.h.t særskilt vedtak av generalforsamlingen. Skillet mellom hus (rekke) innen et område avgrenset av vei og/eller friareal eller lignende tillates ikke avgrenset.

  1. Oppdeling av rådighetsområde
    Rådighetsområde rundt tomannsboliger deles mest mulig rettferdig mellom borettshaverne. Deling av rådighetsområdet rundt rekkehus bygger på markeringshekk 5 meter ut fra veranda (eller tørkeplass ved nordhus) idet det søkes gjennomført en mest mulig rettferdig og praktisk fordeling av areal utenfor markeringshekken.

I tilfelle uenighet om fordelingen avgjøres spørsmålet av styret.

For begge hustyper gjelder at hver borettshaver har ansvaret for vedlikehold av sin del av rådighetsområdet.

  1. Fellesarealer
    Gjennomgang over de enkelte rådighetsområder er forbudt. Ferdsel og tråkk av husets (rekkens) beboere og deres gjester skal innskrenkes til vedkommende borettshavers del av rådighetsområde.

Høyrøstet opptreden rundt husene må unngås etter leggetid for de mindre barn.

  1. Fellesarealer er:
    Skogen (delvis sammen med eierne av 'øvre areal', sletta nedenfor barnehagen, Mimrehaugen og sletta bakenfor, samt andre felter som ikke er egnet til å henføres til rådighetsområdet til et enkelt hus (rekke).
    Styret bestemmer innen rammen av generalforsamlingsvedtak hvorvidt fellesarealer skal opparbeides og vedlikeholdes ved dugnad eller leiet hjelp.
Comments